Uddrag fra Havamals visdom

I eddadigtet Havamal (den højes tale) genfinder vi meget af den visdom, der udgør grundlaget for vores kultur. Selvom kristendommen og andre kulturer har omformet vores tankesæt og tænkning gennem nu mere end 1000 år, har de ikke formået at rokke ved det fundamentale i den nordiske livsindstilling. Dette er i hvert fald min opfattelse. Udover kristendommen har også andre tankesæt sat deres negative præg på Norden siden vores aner var herrer i eget land med deres selvskabte kultur i fordums tid. Her tænker jeg især på multikulturalismen og globaliseringen med efterfølgende materialisme. Alligevel har en kerne af originalitet eller oprindelighed formået at stå sin stand i Norden på trods af gennemgående og systematisk indflydelse fra fremmede kræfter og tankegods.

Det, der endnu er tilbage af originalitet i det nordiske sindelag efter århundreders omprogrammering og indoktrinering, er (efter min mening) noget af det, som vi endnu kan finde i Eddaen. Først og fremmest en vis grad af umiddelbarhed; ikke at tage tingene for givet; ikke at tage sorgerne på forskud, men løser problemerne efterhånden som de opstår: En sund og positiv livsindstilling uden opgiven på forhånd, selvom udsigterne synes nok så svære. Dette lyder måske meget fjernt i vor tidsalder med depression som folkelidelse, aktiespekulation, pensionsopsparing, overdrevet medicinforbrug etc. Dog mener jeg alligevel, at man under overfladen i vores postmoderne, vestlige multikulturelle og psykisk nedbrudte velfærdssamfund kan genfinde en kerne af levn fra den sunde mentalitet, der kendetegnede danerne og nordboerne før i tiden. Det er denne rest, der gør, at vi alligevel i dag er i stand til at nikke genkendende til mange af visdomsordene fra Eddaen, selvom disse digte er over 1000 år gamle. For i Eddadigtene finder man den rene og uforfalskede, nordiske livsindstilling fra før den blev korrumperet.

Jeg vil her prøve at udtage nogle enkelte strofer fra Havamal og kommentere betydningen som jeg opfatter den i forhold til den nordiske grundholdning.

 Livsindstilling og opfattelse

Bo er bedst,    om end lidet det er,
i sit Hus er enhver Herre.
Har du to Gjeder    og en vidietækt Hytte, –
det er dog bedre end Bøn.

Toet og mæt    ride Mand til Tings,
om end ej i sit ypperste Tøj.
Ingen sig skamme    ved Sko og Broge,
ej heller ved halvgod Hest.

Jeg veed at jeg hang    paa vindgynget Træ
samfelde ni Nætter,
stungen med Spjud,    skjænket til Odin,
jeg selv til mig selv.

Ved Kveld ros Dag,    Kone, naar hun er brændt,
Brand, naar den er brugt,    Brud, naar hun er given,
Is, naar du kom over,    Øl, naar det er drukket.

I disse strofer genfinder man efter min mening noget af det mest essentielle i det nordiske tankesæt. Man bør ikke være ked af det, selvom man ikke ejer særligt meget, for det kunne jo have været værre. I stedet skal man koncentrere sig om det man har. Desuden har visdommen fra den sidste af ovenstående strofer ændret sig markant i dag; nemlig at man ikke bør tage sorgerne på forskud og i stedet vurdere en ting/situation, når den opstår eller er forløbet i stedet for på forhånd. Dette vidner om et grundlæggende positivt livssyn i den nordiske mentalitet, som jo desværre i høj grad har ændret sig i dag, hvor vi er blevet meget tilbøjelige til at fokusere på de dårlige og negative ting og dermed blevet modtagelige for apati overfor de vigtige og væsentlige.

Den tredje af ovenstående strofer fortæller om det at opofre sig selv til egen vinding; Odin »ofrer sig selv til sig selv« som offergave på et træ. Tolkningen er omdiskuteret, men jeg mener, at strofen vidner om en indstilling, der siger, at du i bund og grund kommer længst med dine egne beslutninger: At »ofre sig selv til sig selv« som Odin gør bør nok ikke tages bogstaveligt, men forstås som en adfærd og indstilling til sig selv og til tingene, som man møder dem. Hvis man skænker sig selv en »offergave« (som i nogle kulturer måske kan være en hård manddomsprøve) i form af en forbedret udgave af sig selv, så vil dette være den bedste ballast til de senere prøvelser, man måtte blive udsat for, således at man vil kunne klare disse nemmere i stedet for at krybe udenom hvor gærdet er lavest.

Forholdet til venner

Ven for sin Ven    skal en Mand være
for ham og for hans Ven;
men ingen Mand   skal sin Uvens
Venners Ven være.

Ung var jeg fordum,    fôr ensom ud,
vild paa Vejene fôr jeg,
rig følte jeg mig,    da jeg fandt en anden,
Mand er Mands Gammen.

Vaaben og Klæder    skal Venner vexle,
sligt paa dem selv synes;
Giver og Gjengiver    blive gamle Venner,
om vedblivende Alt gaar vel.

I disse tre strofer belyses vigtigheden af at have venner, men også i større betydning omgangskreds og familie: Dette har jo ændret sig markant i dag med vores industrialiserede single-kultur, hvor vi bor separat i lejligheder i storbyer. I den første strofe frarådes det at være venner med sin uvens ven. Dette råd fra den høje (som sikkert er Odin) skyldes uden tvivl en formaning om at vælge vennerne med omhu, således at konfliktsituationer undgås. I dag har dette også ændret sig. Dengang var det vigtigt at have et stærkt netværk af loyale fæller og derfor skulle man passe på, hvis der krydsedes interessekonflikter i ens bekendtskaber.

 Generelle visdomsord

Halt rider Hest,    Haandløs driver Hjord,
Døv er dygtig i Dyst;,
Blind har det bedre    end Brændt har det,
et Lig er til liden Nytte.

Fæ døer,    Frænder døer,
selv døer man til sidst.
Eet veed jeg,    der aldrig døer,
Dom over hver en Død.

Usnild Mand,    der i Eie vinder
Guld eller Vivs Godvillie, –
hans Stolthed voxer    men ei hans Vid,
høit stiger hans Hovmod.

Den første strofe er for mig at se en formaning om ikke at give op; selvom man mangler en hånd, kan man stadig drive en hjord geder osv. Og i hvert fald er det bedre end at være død, for så kan man slet ingenting. Dette er i forlængelse af det tidligere om, at den uforfalskede og uforvanskede nordiske grundindstilling faktisk er meget positiv: Det er muligt, at man f.eks. er døv, men derfor kan man stadig godt besejre de andre i kamp osv. Noget lidt tilsvarende finder man i sidste strofe, hvor det pålægges én ikke at lade det stige sig til hovedet, hvis man skulle komme på en grøn gren enten økonomisk eller statusmæssigt. Man bliver ikke nødvendigvis bedre, klogere eller dygtigere af at komme til rigdom og lykke, for her kan der også være held med i spillet. Man bør således huske at holde benene på jorden, selv hvis man skulle få succes.

Den anden strofe ovenfor vidner også om en indstilling, der har ændret sig meget i dag, men som man alligevel kan nikke genkendende til; ens omdømme lever videre selv efter man selv er gået bort. I vore dage, synes jeg, er man blevet mere tilbøjelig til at mene »og hvad så, – til den tid er jeg jo væk«. Visdommen formaner derimod om, at man alligevel »lever videre« i ens omdømme hos de tilbageblevne. Hvis man var en slet person, så vil dette alligevel kunne være til skade selv efter man er død, idet det vil kunne ramme nogle af ens pårørende eller nogle af de ting, man har sat i værk i livet. Dette vidner om en indstilling, der betænker ens eftertid og altså ikke den hurtige berømmelse og rigdom på bekostning af ens ry. Dette er jo markant anderledes i dag, hvor selvpromoveringen for enhver pris når uanede højder. Især drevet frem af medierne, selvfølgelig.

Alt i alt er der altså sket store ændringer med mentaliteten og sindelaget hos folkene i Norden sammenlignet med den tid, på hvilken Eddaen blev nedskrevet. Vi er i høj grad blevet fremmedgjorte overfor vores eget tankegods. Dog er det som nævnt min opfattelse, at man alligevel i de skandinaviske befolkninger i dag genfinder noget oprindeligt i kultur og sindelag, der gør at Eddaens råd og visdom stadigvæk finder genklang i vore dage, om end de fleste sikkert i dag måtte skulle tænke nærmere over livsfilosofien i Havamal for at kunne nikke genkendende til ordene. For Eddaens visdom er jo immervæk vores egen, fra en tid med kun begrænset fremmed påvirkning og indflydelse. Inden vi derfor taber os selv fuldstændigt i globaliseringens malstrøm er det vigtigt at huske på den rene og uforfalskede nordiske livsholdning, som man ifølge min opfattelse stadig kan finde i det moderne nutidsmenneske, om end gemt godt af vejen.

wallpaper_midgard_05_1600

5 svar til Uddrag fra Havamals visdom

  1. Sebastian siger:

    ”Amen” fristes jeg næsten til at sige.

    Hvilken oversætter har du benyttet?
    Min personlige favorit er Thøger Larsen.

  2. Balder siger:

    Mange tak for fremstillingen og udlægningen – meget interessant og mere forståelig. Hvis ikke man er meget ind i sproget så er det ind imellem nok lidt sværere at give det en mening. Det ser ud som en ret ydmyg livsholdning i forhold til hvad man (jeg) måske har forestillet sig eller har fået fortalt om de gamle. Egentlig ikke så forskellig fra nogle orientalske former for visdom. Men er mange af disse værker ikke af islandsk oprindelse, og hvor udbredte var de så i resten af Norden er deres udbredelse ikke af senere oprindelse? Tja, med mit navn burde jeg egentlig vide besked…

    • hammersmeden siger:

      Det ser ud som en ret ydmyg livsholdning i forhold til hvad man (jeg) måske har forestillet sig eller har fået fortalt om de gamle.

      Jeg tror helt sikkert også, at fremstillingen af nordboerne i dag er blevet farvet af vores uddannelsessystem. Asatroen er faktisk slet ikke så frembrusende og krigerisk, som mange i dag har forsøgt at gøre den til.

      Jo, digtene er nedskrevet på Island i 1200- og 1300-tallet, selvom de er betydeligt ældre og er overleveret via viderefortælling. De stammer ikke fra Island, men fra hele Norden, hvilket man også finder geografiske eksempler på. Sigfreds skat bliver f.eks. gemt i Rhinen (~”rhinguldet”) og der findes et kvad om Atle ved navn “det grønlandske atlekvad”, da det er digtet på grønland. Desuden optræder den danske ø Læsø (Hlesø) i “anden sang om Helge Hundingsbane

  3. Ytringer siger:

    Veldig bra at du skriver litt om vårt gamle livssyn. Flere bør få øynene opp for den visdomen som ligger deri.
    Imidlertid må jeg nok benytte anledningen til å diskutere din tolkning av første vers av det som ofte kalles Odins Runesang. Du skriver selv at den er omdiskutert.

    For det første, dette verset må sees i sammenheng med de påfølgende vers, som sammen med dette verset omhandler Odins tilblivelse, fødsel og tildige barndom.
    I Hálogatal er også dette diktet gjengitt, men der er det skrevet “Vingda”, istedet for “Vindga” Meidr.
    Det gir mer mening, for da er det snakk om et tre, eller en stamme, med vinger. Og ikke et vindgynget eller vindbøyd tre, slik mange tror.
    Treeet med vinger er jo det som i Germania ble kalt Irminsul. I norden ble det også kalt Mima-meidr. Mimir sitt tre. Mimir (å mime) betyr å replikere.

    http://ravnagaldr.wordpress.com/2013/09/15/bilder-irminsulmima-meidr/

    Det var altså i dette “treet”, på livets tre, at Odin hang i 9 (måne-netter), før han gråtende falt “ned”, ble født.
    Jeg tror også at når det står Odni, og ikke Odin, så skal man forstå Odni som det det betyr: Ånd.
    Odin betyr også ånd.
    I diktet sier han først at han gav seg selv til til seg selv. Og i tillegg at han ble gitt ånd(“Gefinn Odni”.
    Han hadde ikke trengt å gjenta dette slik mange oversettere gjør.

    Odins spyd er Gungnir, den som bøyer seg og bukter seg(gynger). Det er navlestrengen. Odins(og vårt folks) viktigste våpen. Det var det han var stukket med.

    Videre i diktet ser man at han ble velsignet med 9 sanger, etter at han ble født, og at han fikk drikke av Odræri, (Trolig vår felles ånd, ånde-røren, eller det som Nietsche kaller der Germanische Geist.
    Og at han lærte seg å snakke, ord for ord, og å handle, handling for handling.

    Jeg vil lime inn dette klippet fra en artikkel jeg har skrevet om dette, og om et annet dikt om fruktbarhet, fra vårt gamle livssyn, Fjolsvinnsmål(et “erotisk” dikt).
    Man kan finne det her: http://ravnagaldr.wordpress.com/2012/09/19/mima-meidr/


    ODIN’s RUNIC SONG

    This is a translation of a part of another of my writings on the interpretation of Odins rune-sang:

    Finnur Jónsson, an authority on Norse Mythology, may not be blind, though higly unwilling to see. His authority and unwillingness to see has had a great influence on our limited understanding of our own heathen history. It is therefore not surprising that the true meaning of some poems are not yet fully understood.

    Cristianity is a constructed religion, thus, it is no wonder it is containing contradictions and strange images. It is, or at least was, a political tool. It was honed in Nicea in the year 325, though, not to perfection. Today it is easy to see that it has weaknesses and the story is not at all water-proof, but it served its purpose. To enslave and de-humanize a whole continent. The European. That was its only purpose.

    Unity, submission and humility for the people. Political power and corruption for the elites. Not unlike islam today, and Judaism before that.

    How to construct a religion for this purpose?
    The answer is obvious: Not to come up with revolutionary new ideas and thoughts, but to build upon what was all-ready there. That is why the greatest role model in Christianity, Jesus, is quite a liberal and anti-authoritarian guy, though humble and obedient into self-destruction.

    He had many critical questions to the authorities of his days, but he never questioned his father wishes and authority, his father Yahwe, the new authority in Europe. As Jesus’ submissiveness and collective ideas was not held high in pre-christian Europe, he needed authority, authority he got from copying Odin.

    The pagan people of Europe was the target, a freedom-loving, naturalistic and humane people. Let us see what they had in Europe before Christianity.

    Håvamål er a good starting-point. Håvamål means the voice of the high one. Odin is the high one.
    This part of Håvamål, from verse 138 to the end, is often referred to as Odins runic song. We will look at this song as far as verse 141 in this text. The source is heimskringla.no.

    Notice: In line two you will see the word «vindga». This is not correct. In Hálogatal you will see that it should be «Vinga». Wing[ed]. Thus, the tree is not windblown or windsvept as most scholars today seems to believe, but winged. i.e. It is a tree, or a pole/trunk, with «wings».

    The translation is mostly my own, as I think it will best give understanding today, though fully in compliance with the original text, and most other translations. The fact that Finnur Jónsson stated this part of the poem not understandable, non-coherrent and probably corrupted must be due to pure unwillingness.

    Finn Magnusen, an earlier danish expert of Norse Mythology, one that I personally holds dear, saw alllready in 1821 that these verses was about Odins «stay» in his mothers womb, his birth and his infancy. Magnusen could probably not at that time go into such anatomical details as I can, today.
    However, Magnusen did one misinterpretation. He regarded the spear as the phallos, or the penis. Naturally, when you don’t have the whole picture. The whole picture will appear when you continue reading my interpretations of Fjolsvinnsmål, the story of how Odin got «strung-up» in the tree in the first place. Illustrations from wikipedia.

    138.
    Veit ek, at ek hekk I know, that I hung
    vindga meiði á on the winged-tree
    nætr allar níu, nights all nine,
    geiri undaðr wounded by spear
    ok gefinn Óðni, and given spririt,
    sjalfr sjalfum mér, my self [given] to myself
    á þeim meiði, on the tree
    er manngi veit which no-one knows
    hvers af rótum renn. whereto its root are running.

    139.
    Við hleifi mik sældu I was not given bread
    né við hornigi; nor to drink (drinking horn)
    nýsta ek niðr, peering downwards
    nam ek upp rúnar, I picked up words
    æpandi nam, crying, understanding,
    fell ek aftr þaðan. later I fell down

    140.
    Fimbulljóð níu Nine mighty poems
    nam ek af inum frægja syni I got from the good son of
    Bölþorns, Bestlu föður, Bolthorn, Bestlas father,
    ok ek drykk of gat and I got to drink
    ins dýra mjaðar, the precious milk (not mead)
    ausinn Óðreri. Served from Spirit(…?)

    141.
    Þá nam ek frævask Then I thrived
    ok fróðr vera and became wise
    ok vaxa ok vel hafask, and grew and got well
    orð mér af orði words me from
    orðs leitaði, word to words led,
    verk mér af verki actions me from action
    verks leitaði. to actions led.

    Short explaination:

    Odin doesn’t remember, as we see from the first word, he knows, as we all do, that we spent time
    in our mothers womb. The tree with wings are the inner parts of humankinds female reproductive organs.

    Vinga-meidr. Wing-tree. Ovaries and the fallopian tubes are the “wings”.

    Nætr or Nights is a “kenning”/picture for darkness. Niu or nine is nine months. Nine lunar-nights(moon-cycles) that is.
    No food or drink. Who needs food, when intra-vened in the womb?
    Wounded by a spear. The wound, which is the basis of this picture, is the navel, which really is a wound after the umbilical cord is cut.
    The umbilical cord is the spear. As many knows the spear of Odin is called Gungnir, the one who curls and bends(gynger). i.e. this is a picture of the body given Odin. The wound and the spear is a picture of the navel and the umbilical cord, the umbilical cord which after conception is our garantee for a body. The physical.

    He was also given spirit (Odni), as he says. i.e. Both body and soul.
    Both was given him by himself. We are all born free, with a free mind. Libertarian and humane idea.
    He hung on the tree we don’t know the roots of. Only today we have understood that the genes are the key to this mystery. Some of us, at least.
    He was peering downward, until he fell out/down, crying, like most of us do when born.

    This is probably how Odin hung in the tree of life, peering downward, holding onto his spear:

    Was this how Odin hung, stung/hurt with his own spear?

    He was blessed by his uncle, Bestla was his mother, the son of Bestlas father is then the brother of Bestla.
    He was probably blessed and trained by his uncle, like he himself later in the poem tells that he also can throw water on kids and bless them. Baptism, a heathen tradition.

    He drank milk(or maybe mead) learned one word from another, was creeping, crawling and walking.

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out / Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out / Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out / Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out / Skift )

Connecting to %s